Drikke til sommer-sjømat

Tenk friskt, syrlig og lyst

Lite er verre i sommerheten enn at ølet virker tamt, vinen slapp og måltidet tungt. Derfor er noe av det viktigste drikken kan by på friskhet og syre. Uten friskhet i ølet eller en viss syre i vinen virker drikken slapp i forhold til de syrlige og friske smakene fra sitronjuice som dryppes over skalldyrene eller rømme og agurksalat som serveres ved siden av en stekt/grillet fisk. Måltidet blir dessuten tungt og fett der det er snakk om fet fisk som makrell eller smør som smeltes over potetene, og her kan friskhet i drikken bidra med å lette måltidet.

Det er først og fremst i lyst øl, hvitvin, musserende og noe rosévin at man finner denne friskheten. Den lyse fargen på disse vinene matcher også den typisk lyse maten som serveres.

Uansett om du velger øl eller vin, under finner du noen gode tips til hva du bør gå for.

Sjømat naturell

Sjømat naturell møter man ofte på norske sommerbord i form av skalldyrsfat, krabbe, kreps og rekesmørbrød. Dette er kald, mild og forholdsvis lett mat som kles av tilsvarende egenskaper i drikken.

ØL

Pils er selvfølgelig en klassiker til disse rettene. Og dette er ikke uten grunn. Dette er mild, lett og lys mat som kles av mildt, lett og lyst øl. Pils gir dessuten god friskhet og bitterhet som avstemmes av det litt salte preget på en del skalldyr.

Synes du Pils blir litt kjedelig, vurder stiler som Weissbier, Kölsch, Blonde og Berliner Weisse. Disse stilene har til felles at de er overgjærede øl, noe som betyr at de får en litt mer spennende fruktaroma fra selve gjæringen. Samtidig er fylden i disse ølene moderat og friskheten god. Weissbier er kanskje den mest utpreget fruktige og har lav bitterhet; Kölsch byr på noe mer humlearoma og bitterhet; mens Blonde byr på ekstra kompleksitet fra belgisk gjærkultur. Berliner Weisse er et surøl, og er derfor det friskeste alternativet.

VIN

Chablis, Sancerre og Riesling er populære valg til denne type mat. Alle stilene har til felles at de har høy syre som kan matche friskheten fra sitronen som ofte presses over skalldyrene. I rimelige utgaver er vinene dessuten ganske lette, og det er kledelig, matens letthet tatt i betraktning. Chablis har mye sitruspreg og mineralitet som går godt med østers, mens Sancerre er noe mer aromatisk og har gjerne et litt ‘grønt’ preg som kan speile dillen på et rekesmørbrød. Mens Chablis og Sancerre begge er tørre viner, kommer Riesling i mange forskjellige tørrhetsgrader. Dette gir deg muligheten til å velge viner med litt høyere restsødme, noe som kan gi en god brytning mot det litt salte preget som man finner i en del skalldyr.

Er du ute etter å forsøke noe litt mindre konvensjonelt, prøv en Muscadet de Sèvre-et-Maine som et alternativ til Chablis eller lettere utgaver på Alvarinho som et alternativ til Riesling. Begge stilene er friske og har ofte et maritimt preg. Muscadet er noe mer nøytral på smak, mens Alvarinho ofte bugner av blomster og frukt.

Lette, friske roséviner på Pinot Noir som Sancerre Rosé er et annet alternativ som dessuten vil kle skalldyrene på farge.