Det finnes mange ulike varianter av rosévin. De kan være nesten like bleke som hvitvin eller på kanten til en rødvin. De kan være tørre eller søte, syrlige eller runde, lette eller fyldige. Men hvilken stil er riktig for deg og dine gjester? Her kan du lære deg å velge riktig rosé.
En vanlig misoppfattelse er at mørk rosévin er søtere enn de bleke. Dette er ikke nødvendigvis sant. Så hva kan egentlig fargen si deg om vinen? Fargen kan gi deg informasjon om hvordan den ble laget; eksempelvis druetype og maserasjonstid. Generelt vil en lysere rosé være lys og krisp i smaken, og en mørkere rosé vil være fruktig og noe dypere.
Vi har da avkreftet myten om at alle mørke roséviner er søte. Så da er det neste du kan tenke på om du ønsker en tørr, halvtørr, halvsøt eller søt rosévin. Det meste av rosévin produseres tørt, men likevel finnes det noen unntak fra regelen.
Hvis du ønsker en rosé som er minimum halvtørr kan du se etter benevnelsene Rosé d’Anjou, Cabernet d’Anjou, California White Zinfandel, eller en del masseprodusert portugisisk rosé.
Du kan finne rosévin som er lette, middels fyldige eller fyldige, men de fleste vil være lette til middels fyldige. Det er sjelden du finner en veldig fyldig rosévin. Viner fra Tavel (Rhône) har som regel en del fylde og de fleste andre stiler er lette til middels fyldige.
Dersom du foretrekker syrefriske viner eller skal servere mat med mye syre kan du se etter roséviner fra Sancerre. Kanskje har du prøvd en hvitvin fra Sancerre? Rosévinen fra området er laget på Pinot Noir og er ganske frisk på grunn av syren. Et annet eksempel på en rosévin med høy syre er Schilcher fra Østerrike, laget på druen Blauer Wildbacher.
Skulle du derimot foretrekke ikke fullt så friske viner med lavere syreinnhold kan du se etter roséviner som er dominert av druen Grenache og gjerne blandet med Cinsault. Disse vinene har sjelden mer enn middels syre, med mindre den også er blandet med druen Rolle. Grenache er mye brukt i Nordøst-Spania og Sydøst-Frankrike (Rhône og Provence).
Den beste temperaturen å servere rosévin på er ved 6-10 grader, men selvsagt kan dette justeres etter hva du selv foretrekker. Det anbefales å servere lettere roséviner ved de laveste temperaturene og fyldigere roséviner ved noe høyere temperatur. Dersom du har mer igjen i flasken og ønsker å ta vare på innholdet kan du fint ta korken på igjen og sette den i kjøleskapet. Hvor lenge den holder seg fersk etter åpning avhenger av kvaliteten på rosévinen, men en tommelfingerregel kan fint være 2-3 dager.
Rosévin er en ferskvare og er derfor ikke ment til å lagres over flere år, men dersom du ønsker å lagre rosévin bør du gå for en Tavel eller Bandol.
Hvor lenge holder en pappvin seg? Er kvaliteten på pappvin dårligere enn kvaliteten på vin i annen emballasje? Er det mer sulfitter i pappvin? Og hva med miljøet? Les mer om pappvin her.
Vinfolk snakker ofte om gamle verden og nye verden, men hvor i all verden er det?
Det finnes mange ulike varianter av rosévin. De kan være nesten like bleke som hvitvin eller på kanten til en rødvin. De kan være tørre eller søte, syrlige eller runde, lette eller fyldige. Men hvilken stil er riktig for deg og dine gjester? Her kan du lære deg å velge riktig rosé.