Har du aldri funnet den rette vinen? Har du lyst å forsøke noe nytt, men usikker på hvor du skal begynne? Les om hvordan du kan finne den perfekte vinen for deg her.
Klør huden på hendene dine? Føles den stram, tørr og sprekker den opp? Det hører med tiden vi er i, men vi har noen gode råd for å ta vare på hendene dine i høst.
Advarsel: Verdigrensen sier at dersom du har vært utenfor Norge
i mer enn 24 timer, kan du kun ta med deg varer for inntil 6 000 norske kroner per person uten å
betale toll og avgiften. Les mer om kvoteregler
Det finnes mange ulike varianter av rosévin. De kan være nesten like bleke som hvitvin eller på kanten til en rødvin. De kan være tørre eller søte, syrlige eller runde, lette eller fyldige. Men hvilken stil er riktig for deg og dine gjester? Her kan du lære deg å velge riktig rosé.
Lys eller mørk rosé
En vanlig misoppfattelse er at mørk rosévin er søtere enn de bleke. Dette er ikke nødvendigvis sant. Så hva kan egentlig fargen si deg om vinen? Fargen kan gi deg informasjon om hvordan den ble laget; eksempelvis druetype og maserasjonstid. Generelt vil en lysere rosé være lys og krisp i smaken, og en mørkere rosé vil være fruktig og noe dypere.
Tørt eller søtt
Vi har da avkreftet myten om at alle mørke roséviner er søte. Så da er det neste du kan tenke på om du ønsker en tørr, halvtørr, halvsøt eller søt rosévin. Det meste av rosévin produseres tørt, men likevel finnes det noen unntak fra regelen.
Hvis du ønsker en rosé som er minimum halvtørr kan du se etter benevnelsene Rosé d’Anjou, Cabernet d’Anjou, California White Zinfandel, eller en del masseprodusert portugisisk rosé.
Lett eller fyldig
Du kan finne rosévin som er lette, middels fyldige eller fyldige, men de fleste vil være lette til middels fyldige. Det er sjelden du finner en veldig fyldig rosévin. Viner fra Tavel (Rhône) har som regel en del fylde og de fleste andre stiler er lette til middels fyldige.
Syrlig og frisk
Dersom du foretrekker syrefriske viner eller skal servere mat med mye syre kan du se etter roséviner fra Sancerre. Kanskje har du prøvd en hvitvin fra Sancerre? Rosévinen fra området er laget på Pinot Noir og er ganske frisk på grunn av syren. Et annet eksempel på en rosévin med høy syre er Schilcher fra Østerrike, laget på druen Blauer Wildbacher.
Skulle du derimot foretrekke ikke fullt så friske viner med lavere syreinnhold kan du se etter roséviner som er dominert av druen Grenache og gjerne blandet med Cinsault. Disse vinene har sjelden mer enn middels syre, med mindre den også er blandet med druen Rolle. Grenache er mye brukt i Nordøst-Spania og Sydøst-Frankrike (Rhône og Provence).
Servering, holdbarhet og oppbevaring
Den beste temperaturen å servere rosévin på er ved 6-10 grader, men selvsagt kan dette justeres etter hva du selv foretrekker. Det anbefales å servere lettere roséviner ved de laveste temperaturene og fyldigere roséviner ved noe høyere temperatur. Dersom du har mer igjen i flasken og ønsker å ta vare på innholdet kan du fint ta korken på igjen og sette den i kjøleskapet. Hvor lenge den holder seg fersk etter åpning avhenger av kvaliteten på rosévinen, men en tommelfingerregel kan fint være 2-3 dager.
Rosévin er en ferskvare og er derfor ikke ment til å lagres over flere år, men dersom du ønsker å lagre rosévin bør du gå for en Tavel eller Bandol.
Frankrike er kanskje verdens mest kontrastrike og mangfoldige land når det kommer til hvitvin. Her lages viner som er alt fra verdens slankeste til verdens feteste. Her lages viner som smaker nesten identisk og har helt forskjellige navn. Her lages viner som smaker helt forskjellig og heter nesten det samme (for eksempel Pouilly-Fuissé og Pouilly-Fumé). I denne artikkelen kan du lære deg å finne frem i labyrinten av fransk hvitvin: Hvilken vin som passer for deg, og hvilken vin som passer til forskjellige typer mat.
