Stout – «en staut kar»

Ristede noter som sjokolade og kaffe

Uansett utgave er Stout et øl med en dyp brun til sort farge. Så dyp er ofte fargen, at det nesten er umulig å se gjennom ølet. Den dype, mørke fargen sier også mye om smaken som er tettpakket og bærer preg av mørke, ristede noter som sjokolade og kaffe.

Mens den tradisjonelle engelske stilen er høy på alkohol og fylde og byr på både bitterhet og en tørr munnfølelse fra kraftig ristet malt, har Irsk Stout ofte en lavere alkoholprosent og derfor noe lavere fylde. Allikevel tilføres ølet ofte en viss fylde og en glatt tekstur fra et spesielt tett og kremaktig skum.

Havrestout er rett og slett som den tradisjonelle Engelske stilen, bare laget med en andel havre. Dette gir ølet en spesielt rik og myk munnfølelse.

Imperial Stout er en historie for seg selv. Stilen ble utviklet i England mot slutten av 1700-tallet som en Extra Stout Porter og var, som navnet tilsier, en ekstra sterk versjon av et øl som allerede var ganske sterkt. Videre ble ølet eksportert fra England til de baltiske landene og Russland, hvor den fikk innpass hos hoffet til Katarina den store. Og dermed ble stilen kjent som Imperial Stout. Moderne uttrykk er blant de sterkeste og svarteste variantene, og byr i tillegg på litt ekstra sødme som balanseres av litt ekstra bitterhet. Utover aroma av kaffe og sjokolade har ølet ofte noter av mørk frukt og lakris.

Gå til våre Stout     Gå til andre øl

Mat og Stout

Stout er en særegen ølstil, og mange tradisjonelle kombinasjoner av dette ølet med mat er like spesielle som ølet selv. En av de tilsynelatende merkeligste kombinasjonene er kanskje sammen med østers. Dette er en tradisjon som strekker seg tilbake til London på 1800-tallet, når sterke utgaver av ølet fra Griffin-bryggeriet i Camden ble solgt på skalldyrshus som The Whistling Oyster ved Drury Lane (Kilde: Oxford Companion to Beer). Om du mener at denne kombinasjonen vil drukne østersens delikate smaker og ønsker å tilnærme deg tradisjonen med forsiktighet, forsøk en lettere variant. En irsk Stout byr på lavere alkohol og fylde og er derfor ikke fullt så overdøvende i forhold til østersen. Stilen har dessuten en kremaktig tekstur som kan matche østersens myke konsistens.

Om du ikke er fullt så eventyrlysten, vil Stout fungere til det meste av mørk, smaksrik og kraftig brunet eller grillet mat. Ølet har mer enn nok smakskraft til å matche denne type retter. Dessuten kan steke- eller grillskorpen tone ned de ristede aromaene og slippe til fruktigheten i ølet, spesielt i en Imperial. Tilpass fylden på ølet til fylden på maten. Et magert kjøttstykke med spinkelt tilbehør kles godt av den litt lettere, irske varianten. Et fett kjøttstykke med tykk saus kles bedre av sterkere varianter.

Den kraftige karakteren til Stout gjør at dette er et av få øl som kan hamle opp med kraftige oster. Varianter som Imperial Stout, har dessuten en viss sødme og fruktighet som kan balansere det salte preget i en kraftig blåmuggost som den engelske Stilton.

Under har vi laget en oppskrift på kjøttgryte som inneholder stout øl. Prøv selv da vel!

Kjøttgryte

Ingredienser til 4 porsjoner

• 1kg høyrygg av okse
• 400 gram aromasopp
• 300 gram delikatesse-løk
• 3 fedd hvitløk
• 2 ss hvetemel
• 3,5 dl stout øl
• 2 dl oksekraft
• Salt og pepper
• Frisk timian
• Olje og smør til steking

Fremgangsmåte:

Skjær kjøttet i terninger på 2×2 cm. Rens løken og del soppen i to eller fire, litt avhengig av størrelsen.

Krydre kjøttet godt med salt og pepper og brun det i olje på høy varme i en stekepanne.

Ta kjøttet ut av stekepannen og over i en gryte, tilsett smør i stekepannen og fres løken. Ta ut løken før du freser soppen sammen med finhakket hvitløk og timian.

Ha alt over i gryten og dryss over melet. Rør godt før du tilsetter øl og oksekraften. Kok opp gryten og krydre med salt og pepper.

La gryten småputre under lokk til kjøttet er mørt, dette tar ca 2-2,5 time.

Server gjerne gryten med en god potetstappe laget med mandelpoteter og rikelig med smør.

Bon appetitt..

Les også forrige måneds ØL Porter