I denne serien med artikler kan du lære om én ny ølstil hver måned. Vi begynner året med mørkere og tyngre øl, de lysere og lettere kommer med sola og våren.

Er du glad i mørkt øl? Skal du ha øl til steken eller gryta, til den modne osten som ligger og dunster i kjøleskapet eller til en mørk, rik sjokoladekake? Og ønsker du å servere en historie med ølet? Da er Porter kanskje svaret. Mer om dette kan du lese her.

Porter: En reise i tid, sted og klasse

Fra slummen i Storbritannia til Katarina den store i Russland og George Washington i USA; Porter er en reise i tid, sted og klasse. For mange høres dette kanskje ut som en litt obskur ølstil reservert mikrobryggerier og øl-entusiaster, men for omtrent 200 år siden var den en av Storbritannias og USAs mest populære stiler. Så viktig var stilen at George Washington sørget for å bestille ekstra beholdninger etter en brann ved favorittbryggeriet sitt i 1790. Og Katarina den store fikk en sterkere variant importert i store kvanta og flere omganger fra et bryggeri i London. Kilde: Oxford Companion to Beer Men til tross for sin prestisje, begynte porteren sin historie i ydmyke kår i Storbritannias arbeiderklasse på begynnelsen av 1700-tallet. Ølet var sannsynligvis en variant av det som på den tiden var kjent som brown beers, en litt udefinerbar stil med cirka brun farge og ristede og røkte aromaer. Porter skilte seg ut ved at den ofte ble oppbevart over lang tid på trebeholdere. Med datidens hygiene betød dette at ølet ble utsatt for både villgjær og bakteriekulturer som gjorde sitt for å prege ølet.

Ølet flommet ut i gatene

Det kan kanskje høres motbydelig ut, men villgjæren bidro med odde aromaer og bakteriene med syrning, noe som gjorde ølet både komplekst og litt friskt. Faktisk ble stilen så populær at bryggerier stadig måtte utvide trebeholderne sine for å lage nok Porter. Det hele toppet seg på begynnelsen av 1800-tallet når Meux-bryggeriet i London huset en tank på 3.250.000 liter. I oktober 1814 brast dessverre en av tankene. Ølet flommet ut i gatene og tok med seg både bygninger og menneskeliv; Totalt åtte mennesker døde av drukning, skader eller alkoholforgiftning. Kilde: Oxford Companion to Beer Med slutten av 1800-tallet kom også slutten på porteren. Lysere øl satte Porter (og annet mørkt øl) i skyggen frem til for noen tiår siden, når porteren så nytt lys og gjenoppstod i ny drakt. Fargen er fremdeles mørk og brunlig, men i dag rendyrkes ofte den ristede sjokolade- og kaffe-karakteren, mens syrligheten kanskje lever igjen som et lite bitt i ettersmaken og odde aroma fra villgjær stort sett uteblir helt. Ølet er med sine typiske 6% alkohol fyldig og smaksrikt.

Hvorfor Porter?

Foruten Porterens spennende historie, har ølet en rekke unike egenskaper. Mens en del mørke øl nesten utelukkende er assosiert med maltaromaer har Porter, i likhet med Brown Ale og Stout, en viss fruktighet og sødme fra overgjæring (gjærtype og gjæringstemperaturer som oppfordrer til dannelse av fruktaroma og beholder litt sødme). Dette tilfører ølet kompleksitet og gjør det mer passende til eventuell sødme i det som skal serveres sammen med ølet. Ellers er ølet mer sjokolade- og kaffepreget og sterkere enn Brown-Ale, mindre kaffepreget og svakere enn Stout. I tillegg henger ofte litt av ølets historiske syrlighet igjen og frisker opp i ettersmaken.

Varianter av Porter:

Baltic Porter

Undergjæret og sterk variant av Porter.
Opprinnelig brygget frem i baltiske land, hvor porter var en populær import.
På grunn av undergjæring er ølet også tørrere og mindre fruktig enn vanlig Porter.

Porter og mat

Porter er vel verdt å kombinere med mat. Ikke bare kan det gi utmerkede kombinasjoner, det kan også belyse forskjellige sider av ølet.

Med mørk karakter, mye smakskraft og relativt høy fylde er Porter et øl som generelt kler mørke, smaksrike og litt fyldige matretter. Spesielt mat med mye steke- eller grillskorpe kan nedtone porterens litt ristede karakter og bringe frem ølets fruktighet. Forsøk et stykke grillet oksekjøtt med brun saus (gjerne med en slump porter i).

Porter kan også passe godt til blåmuggost. Porter har smakskraften, samt sødmen og fruktigheten som skal til for å balansere det salte preget på de ikke altfor kraftige blåmuggostene.

Og velger du en variant med noe nedtonet bitterhet, kan porter fungere godt til mørke sjokoladedesserter og -kaker. Sødmen i ølet vil nedtones noe, og bitterheten vil stikke seg noe mer frem og rense opp i fettet, mens sjokoladenotene i maten vil nedtone sjokoladenotene i Porteren og bringe frem fruktigheten. Se vår egen oppskrift på Brownie med Porter.

Porter - En reise i tid, sted og klasse