Klikk & hentTax Free & MeLive shoppingInspirasjon & guider

Profil

0

Favoritter

Handlekurv

Kvote & hjelp

Profil

0

Favoritter

Handlekurv

8 minutters lesing

Ølguide - hvordan finne riktig øl?

ølutvalget vokser og blir større år for år. Føler du deg forvirret når du står foran ølhyllene eller blir nysgjerrigheten din pirret? Les om hvordan du kan finne det perfekte ølet for deg.

Hvilket øl som er det rette for deg kommer an på dine preferanser for farge, fylde, smakskraft, bitterhet, friskhet og sødme. Les gjennom for og finne det perfekte ølet.

Farge

Noe av det første mange tar stilling til er hvilken farge de vil ha på ølet. Og det er egentlig ganske lurt. Ølets farge sier mye om hva slags duft og smaker det har.

Lyst øl

Lyst øl har stort sett milde aromaer av korn, korngrøt, kjeks og brød. Ølene er laget for å være friske i stilen og har derfor ofte mye kullsyre. Det er denne typen øl det drikkes mest av i verden. Klassiske eksempler er Lagerøl, Pilsner, Blonde og Tripel.

Mellomfarget øl

Øl med en relativt gjennomsiktig brun eller rødbrun farge er ofte litt søtlige i stilen. Dette skyldes bruk av karamellmalt. Karamellmalt er korn hvor stivelse har blitt omdannet til sukker før kornet ristes på en temperatur som karamelliserer sukkeret. I tillegg til farge, gir dette sødme og duft av karamell. Pale Ale og Bock er klassiske eksempler.

Mørkt øl

Skikkelig mørkt øl har stort sett sin farge på grunn av bruk av malt som er hardt ristet. Dette gir kraftige, ristede aromaer som sjokolade og kaffe. Klassiske eksempler er Porter og Stout.

Fylde

Uansett farge, kan fylden på ølet variere. Mange tenker at mørke øl er fyldigere, men sånn er det ikke alltid. Det er to ting som i hovedsak bestemmer fylden i et øl: Alkohol og skum. Det vil si at et mørkt øl med lav alkoholprosent og moderat skum, faktisk er ganske lett. En tommelfingerregel er altså at jo høyere alkohol, dess høyere fylde. Lurer du på hvor fyldig et øl er, kan det med andre ord være lurt å ta en kikk på alkoholprosenten på ølet. Når ølet skummer godt i munnen, gir det en ekstra kremaktig konsistens og dermed fylde, og dette kan få et øl med relativt moderat alkohol til å virke fyldig. Et godt eksempel er Weissbier, der alkoholen ofte ligger rundt 5%, men hvor skummet er så kraftig at ølet blir fyldigere enn et vanlig Lagerøl kjøpt på dagligvaren. På grunn av sitt kraftige skum serveres Weissbier i spesielle glass. Som en tommelfingerregel kan man merke seg at øl som inneholder mye hvete, som Weissbier eller Witbier, eller rug får en ekstra kremaktig konsistens.

Smakskraft

Noen liker ølet sitt nøytralt, andre smaksrikt. Noen liker mye smak av korn, andre mye smak av frukt. Svært mørke øl vil som sagt alltid være rike på ristede aromaer av kaffe og sjokolade, men når det gjelder mellomfarget og lyst øl er det ikke alltid så lett å vite; Lyse øl kan ha varierende preg av eksempelvis korn, humle og andre tilsetninger og gjæring.

Kornpreg

Alkoholprosent indikerer hvor mye kornpreg som er i ølet. Jo høyere alkohol, dess mer korn i forhold til vann brukes for å lage ølet, så, som med fylde, kan det være lurt å ta en kikk på alkoholprosenten.

Preg av humle og andre tilsetninger

Humle er en vanlig ingrediens i øl og kan i tillegg til bitterhet gi aroma. Noen kjente aromaer er gress, blomster, krydder, grapefrukt og pasjonsfrukt. Andre ølstiler bruker krydder og urter istedenfor eller i tillegg til humle. I Witbier brukes eksempelvis korianderfrø og sitrusskall. Stiler som American Pale Ale og India Pale Ale har ofte mye humlekarakter, mens stiler som Bock, Weissbier og Blonde har mindre.

Preg av gjæring

Selv om ølet har lite preg av humle og korn, kan ølet fremdeles ha mye aroma fra gjæringen. Dette høres kanskje litt ekkelt ut, men aromaer fra gjæring betyr ikke nødvendigvis aroma av gjær. Ofte er det faktisk snakk om aromaer av frukt som banan og eple og blomster. Weissbier er et godt eksempel på et øl med mye aroma fra gjæring. Ølet har moderat preg av korn og humle, men allikevel bugner det av smak av banan og nellik. Uansett, ønsker du et øl med nøytral karakter, bør du gå for et øl som er undergjæret. Det vil si øl som er brygget med en bestemt gjærkultur og på temperaturer som gir lite aroma. Undergjæret øl er blant annet de ølene det går mest av på matbutikken, med andre ord Lager eller Pilsner, samt stiler som Bock. Ønsker du øl med mye karakter, bør du gå for et øl som er overgjæret. Det vil si et øl som er brygget med en bestemt gjærkultur og på høyere temperaturer som gir mye aroma. Så å si alt av produkter som heter noe med Ale er overgjæret. Det samme gjelder eksempelvis Weissbier og belgiske stiler som Witbier, Saison, Dubbel, Tripel og Quadrupel.

Fylde

Uansett farge, kan fylden på ølet variere. Mange tenker at mørke øl er fyldigere, men sånn er det ikke alltid. Det er to ting som i hovedsak bestemmer fylden i et øl: Alkohol og skum. Det vil si at et mørkt øl med lav alkoholprosent og moderat skum, faktisk er ganske lett.

En tommelfingerregel er altså at jo høyere alkohol, dess høyere fylde. Lurer du på hvor fyldig et øl er, kan det med andre ord være lurt å ta en kikk på alkoholprosenten på ølet.

Når ølet skummer godt i munnen, gir det en ekstra kremaktig konsistens og dermed fylde, og dette kan få et øl med relativt moderat alkohol til å virke fyldig. Et godt eksempel er Weissbier, der alkoholen ofte ligger rundt 5%, men hvor skummet er så kraftig at ølet blir fyldigere enn et vanlig Lagerøl kjøpt på dagligvaren. På grunn av sitt kraftige skum serveres Weissbier i spesielle glass. Som en tommelfingerregel kan man merke seg at øl som inneholder mye hvete, som Weissbier eller Witbier, eller rug får en ekstra kremaktig konsistens.

Smakskraft

Noen liker ølet sitt nøytralt, andre smaksrikt. Noen liker mye smak av korn, andre mye smak av frukt.

Svært mørke øl vil som sagt alltid være rike på ristede aromaer av kaffe og sjokolade, men når det gjelder mellomfarget og lyst øl er det ikke alltid så lett å vite; Lyse øl kan ha varierende preg av eksempelvis korn, humle og andre tilsetninger og gjæring.

Kornpreg

Alkoholprosent indikerer hvor mye kornpreg som er i ølet. Jo høyere alkohol, dess mer korn i forhold til vann brukes for å lage ølet, så, som med fylde, kan det være lurt å ta en kikk på alkoholprosenten.

Preg av humle og andre tilsetninger

Humle er en vanlig ingrediens i øl og kan i tillegg til bitterhet gi aroma. Noen kjente aromaer er gress, blomster, krydder, grapefrukt og pasjonsfrukt. Andre ølstiler bruker krydder og urter istedenfor eller i tillegg til humle. I Witbier brukes eksempelvis korianderfrø og sitrusskall. Stiler som American Pale Ale og India Pale Ale har ofte mye humlekarakter, mens stiler som Bock, Weissbier og Blonde har mindre.

Preg av gjæring

Selv om ølet har lite preg av humle og korn, kan ølet fremdeles ha mye aroma fra gjæringen. Dette høres kanskje litt ekkelt ut, men aromaer fra gjæring betyr ikke nødvendigvis aroma av gjær. Ofte er det faktisk snakk om aromaer av frukt som banan og eple og blomster. Weissbier er et godt eksempel på et øl med mye aroma fra gjæring. ølet har moderat preg av korn og humle, men allikevel bugner det av smak av banan og nellik.

Uansett, ønsker du et øl med nøytral karakter, bør du gå for et øl som er undergjæret. Det vil si øl som er brygget med en bestemt gjærkultur og på temperaturer som gir lite aroma. Undergjæret øl er blant annet de ølene det går mest av på matbutikken, med andre ord Lager eller Pilsner, samt stiler som Bock.

ønsker du øl med mye karakter, bør du gå for et øl som er overgjæret. Det vil si et øl som er brygget med en bestemt gjærkultur og på høyere temperaturer som gir mye aroma. Så å si alt av produkter som heter noe med Ale er overgjæret. Det samme gjelder eksempelvis Weissbier og belgiske stiler som Witbier, Saison, Dubbel, Tripel og Quadrupel.