Lyst hveteøl omfatter stiler som Weissbier, Witbier, Bière Blanche og Berliner Weisse. Til felles har de godt med fruktighet og friskhet, lav bitterhet og moderat alkohol. Ofte skummer de godt og er litt tåkete på utseende.

Den lave bitterheten har ølene som et resultat av lite bruk av humle, mens den lyse fargen skyldes bruk av korn som er forsiktig, hvis i det hele tatt, ristet. Lyse delikate kornaromaer og en nedtonet humlekarakter gjør at fruktige aromaer fra overgjæring slipper til; Det er dette som gjør ølet så fruktig.

Friskheten får ølet fra mye karbondioksid som også er med på å danne grunnlag for det kraftige skummet.

Det stabile skummet og det slørete utseendet skyldes i sin tur kornsorten hvete. Hvete er nemlig rikt på proteiner, ikke minst gluten, som sørger for at skummet ‘limer’ seg sammen og dermed holder godt. På grunn av dette serveres hveteøl ofte i spesielle glass med et stort ‘hode’ som gjør at ølet finner veien til munnen under skummet.

Proteinene gjør dessuten at ølet kan bli litt uklart, noe som gjør at hveteøl egner seg godt til å serveres med bunnfall. Bunnfall er pudderaktige rester fra gjæringen som legger seg i bunn av flasken. Når det gjelder hveteøl skal dette virvles opp ved skjenking. Bunnfallet hjelper til med å holde ølet ferskt og gir dessuten litt ekstra fylde til ølet. Hveteøl blir derfor ofte flaskegjæret eller solgt ufiltrert, slik at bunnfall fra gjæringen blir med i det endelige ølet.

Innenfor disse rammene er det allikevel stor forskjell på de lyse hveteølene. Kort sagt er Weissbier den reneste og mest fruktige, Witbier og Bière Blanche litt mer krydret og Berliner Weisse syrlig.