Velg flyplass og butikk Vis butikkvelger Vis butikkvelger

Vinguide

Har du aldri funnet den rette vinen? Har du lyst å forsøke noe nytt, men usikker på hvor du skal begynne? Les om hvordan du kan finne den perfekte vinen for deg her.

Vinguide

Hvilken vin som er den rette for deg kommer i hovedsak an på dine preferanser for sødme, syre, tannin, fylde og smakskraft.

Sødme og syre

Mange mennesker tror de liker tørr vin, mens det ofte handler om at de liker den oppfriskende smaken av syre. En høy syre kan nemlig balansere og til en viss grad kansellere inntrykk av sødme. Andre tror de liker søt vin, men er rett og slett ikke glad i syre.

 

En vin med svært lav alkohol, for eksempel 9%, vil som oftest ikke være tørr. Men vær obs på at også viner med høy alkoholprosent i noen tilfeller kan ha mye sødme.

 

Tørt eller søtt?

Sødme indikeres av det vi kaller tørrhetsgrad. Tørrhetsgrader tar i hovedsak utgangspunkt i sukkerinnhold. En tørr vin har et lavt sukkerinnhold, mens en søt vin har et høyt sukkerinnhold.

All musserende vin er påført tørrhetsgrad, men språket kan variere. ‘Sec’ som er fransk blir for eksempel ‘seco’ på spansk.

Når det gjelder vanlig vin, er tørrhetsgrad stort sett kun angitt på viner fra områder hvor det er spesielt relevant. Spesielt tyske betegnelser som ‘trocken’ og ‘halbtrocken’ er kjent. Dette er fordi vin fra Tyskland ofte kommer i mange forskjellige tørrhetsgrader. ‘Trocken’ betyr tørr, mens ‘halbtrocken’ betyr halvtørr. ‘Feinherb’ er et begrep som ikke er strengt definert, men som stort sett brukes synonymt med halvtørr.

Der du ikke finner en tørrhetsbetegnelse, kan alkohol indikere tørrhetsgrad. En vin med svært lav alkohol, for eksempel 9%, vil som oftest ikke være tørr. Men vær obs på at også viner med høy alkoholprosent i noen tilfeller kan ha mye sødme.

Høy syre eller lav syre?

Syre er den opplevelsen du får ved å bite i en sitronbåt eller smake på saften fra en nypresset sitron. Det er forøvrig viktig å skille mellom garvesyre og syre (for garvesyre, se tannin).

Syre er på sitt høyeste i hvitvin, men kan også være ganske høy i visse rosé- og rødviner.

Syrenivået i vinen kommer i hovedsak an på klima, druetype og produksjonsmetode. Viner med høy syre kommer ofte fra kjølige land og områder eller er laget på druetyper som er kjent for å ha høy syre.

Eksempler på viner med høy syre Eksempler på viner med lav syre
Hvite druetyper
Riesling
Sauvignon Blanc
Chenin Blanc

Røde druetyper
Sangiovese
Nebbiolo

Hvite druetyper
Gewürztraminer
Pinot Gris/Grigio

Røde druetyper
Grenache/Garnacha
Land og områder
Tyskland
Loire
Burgund
Barolo
Barbaresco

Tannin

Rosévin og spesielt hvitvin har sjelden nevneverdige mengder tannin

Mye eller lite tannin?

En annen ting mange strides om er hvor mye tannin det skal være i vinen. Dette er et tema som nesten utelukkende gjelder rødvin. Rosévin og spesielt hvitvin har sjelden nevneverdige mengder tannin.

Tannin har mange navn: Noen kaller det garvestoffer; andre garvesyre; og noen til og med bitterstoffer. I motsetning til hva mange tror, handler tannin stort sett ikke om bitterhet. Til forskjell fra øl er vin sjelden bittert i vesentlig grad. Tannin lar seg derimot merke ved at det tørrer ut munnhulen. Følelsen kjenner du kanskje fra visse typer te, spesielt Indisk, kaffe eller svært mørk sjokolade, eller om du har tygget på en druestein, men vær obs på at her kan bitterhet opptre sammen med tannin.

Tannin kan variere voldsomt fra én rødvin til en annen: Noen rødviner har nesten ikke tannin; andre har så mye at det kan føles som å tygge på bark. Druetype og områder er ofte en god indikasjon på tannin.

De fleste vil foretrekke en vin med relativt moderat tannin, dersom den skal nytes uten mat. 

Eksempler på viner med mye tannin Eksempler på viner med lite tannin
Druetyper
Cabernet Sauvignon

Områder
Barolo

Druetyper
Grenache
Pinot Noir
Merlot

Områder
Burgund

 

De fleste vil foretrekke en vin med relativt moderat tannin, dersom den skal nytes uten mat.

Fylde og smakskraft

Jo høyere alkohol, dess mer fylde.

Lett eller fyldig?

Fylde handler om viskositet eller motstand i vinen. Som en parallell kan man seg for seg vann som lett og sirup som fyldig.

Fylde i vin kommer stort sett fra alkohol; Jo høyere alkohol, dess mer fylde. Ta derfor en kikk på alkoholprosenten om du vil ha en indikasjon på fylden.

Men, selv om det ofte er en sammenheng, er lav alkohol ingen garanti for at vinen er lett; Andre ting enn alkohol kan også påvirke fylden. Sukkerinnhold kan spille en rolle, for eksempel i svært søte dessertviner som får en nesten sirupsaktig konsistens. I tillegg har vinprodusenter mange teknikker de kan bruke for å øke fylden i en vin med lav alkohol, men dette er ofte kostbart. Liker du lette viner, gå derfor for tørre, rimelige utgaver med lav alkoholprosent.

Liker du lette viner, gå […] for tørre, rimelige utgaver med lav alkoholprosent.

Smaksrikt eller nøytralt?

Mange tenker at en lett vin er en nøytral vin og at en fyldig vin er en smaksrik vin, men sånn er det ikke alltid. Ja, en vin med høy fylde vil ha mye smakskraft, men kun hvis det er en god vin, hvor alkoholen balanseres ut av aromastoffer.

Mange tror også at hvitvin smaker mindre enn rødvin, men dette er heller ikke riktig. En hvitvin på sitt mest nøytrale er kanskje mer nøytral enn en tilsvarende rødvin, men også hvite viner kan være veldig rike på smak.

…vil du ha en nøytral vin, gå for en rimelig hvitvin med lav alkohol på en nøytral druesort. Vil du ha en vin som smaker mye, gå for en vin på en aromatisk druesort eller en påkostet vin med litt fylde og alkohol.

Hvor smaksrik en vin er kommer stort sett an på druesort og produksjonsmetode. Noen druesorter er aromatiske og smaker mye i seg selv. Sauvignon Blanc og Riesling er gode eksempler.

Mer nøytrale druesorter utsettes noen ganger for produksjonsteknikker som fatlagring og får derfor en del smak av dette. Men jo mer omfattende produksjon, dess dyrere vin. Så mens en påkostet Chardonnay fra Sentral-Burgund gjerne vil være rik på smak, vil en rimelig Pinot Grigio fra Italia være nøytral.

Kort oppsummert, vil du ha en nøytral vin, gå for en rimelig hvitvin med lav alkohol på en nøytral druesort. Vil du ha en vin som smaker mye, gå for en vin på en aromatisk druesort eller en påkostet vin med litt fylde og alkohol.

Aroma og smak

Frukt eller fjøs?

Vin kan lukte og smake alt fra fersk frukt og blomster til tobakk, høstløv, skogbunn og stall. For noen gjør de siste aromaene vin spennende; For andre gjør de vin motbydelig.

Som regel vil rimelige og unge viner by på en ukomplisert aroma av frukt. Påkostede viner gir ofte aromaer av produksjonsteknikker som fatbruk, lagring på bunnfall også videre, mens eldre viner kanskje gir de mest odde aromaene.

Noen enkle tips til å starte med

Er du fremdeles usikker på hva du foretrekker av vin, ta en kikk på tipsene under. Du kan også spørre våre medarbeidere, som er trent for å finne den perfekte vinen for deg, om hjelp.

Lær av deg selv

Vin er ‘acquired taste’ eller tilegnet smak. Vin inneholder nemlig stoffer som isolert sett ikke smaker så godt, det være seg alkohol, syre eller tannin. Av den grunn begynner mange sitt første møte med vin med utgaver som har mye sødme, men lite alkohol, syre og tannin. Etter hvert vil man kanskje venne seg til disse aspektene. Derfor foretrekker vinkjennere gjerne viner med både mye syre og tannin.

Er du usikker på nøyaktig hvor du hører hjemme i vinens verden, spør deg selv hva du drikker ellers når du skal ha deg et glass med noe leskende. Er du glad i saft eller brus, liker du kanskje litt søtere vin. Bruker du ofte sitron i drikken din, vil du kanskje ha vin med litt syre. Drikker du mye te eller kaffe, foretrekker du kanskje at vinen har litt tannin. Er du glad i melk, er du kanskje glad i vin med litt fylde og lav syre.

Klima og vær

Klima og vær gir også en god indikasjon på hva slags vin som passer best. Ofte frisker vi oss opp med lyse, lette, tørre og syrlige viner om sommeren, mens vi varmer oss på mørke, fyldige og smaksrike viner om vinteren. Dette er spesielt viktig å tenke over hvis du skal ut og reise: Temperaturen på hotellbalkongen er ikke nødvendigvis den samme som der du bor!

Mat

Vin og mat er et kapittel for seg selv. Mer om dette kommer senere; Følg med på tax-free.no.

 

Les også vår ølguide

Gå til vin

Relaterte artikler

Mat & drikke

Collins-cocktails

Husker du Tom eller John Collins? Om du etter hvert blir lei av Gin&Tonics, er dette en gammel klassiker av en gin-cocktail det er verdt å hente frem igjen. Den er enkel å lage og enkel å variere.

Gin
Mat & drikke

Ginbølgen

Med hundrevis av nye smådestillerier både her hjemme og i utlandet, har det aldri vært et større utvalg å utforske.